Hvor lang tid tar det å rigge et nyhetsstudio fra bunnen?
Et spørsmål vi får hele tiden: hvor lang tid går det med til å sette opp kamera, kabler og monitorer? Henrik svarer ut fra hvordan kurset faktisk legger opp øvelsene.
5 min lesetid
Spørsmålet vi hører oftest
Nesten alle som tar kontakt med oss, stiller det samme spørsmålet før de bestemmer seg: hvor lang tid tar det egentlig å rigge et studio, og rekker jeg å lære det? Jeg forstår hvorfor det dukker opp. Fra utsiden ser et nyhetsstudio ut som en mengde utstyr som bare står der ferdig, og det er lett å tro at oppsettet er en stor og uoversiktlig jobb.
Svaret mitt er alltid det samme, og det er ikke et tall. Tiden avhenger av hvor mye som står i veien, hvor mange som er med, og hvor godt rutinene sitter. En ny gruppe bruker lengre tid enn en gruppe som har rigget sammen noen ganger. Det er helt normalt, og det er nettopp derfor vi lar deltakerne gjøre det flere ganger i stedet for å vise det én gang.
Hva som styrer tidsbruken
Tre ting avgjør i praksis hvor lang tid oppsettet tar: antall kameraer, hvor mye kabling som må trekkes, og om rommet er forberedt. Et studio med to kameraer og et enkelt nyhetsbord går raskt. Legger du til et ekstra kamera på stativ, flere monitorer og en egen posisjon for gjest, øker både kabelmengden og antall steder noe kan gå galt.
Rommet betyr mer enn mange tror. Hvis gulvet er ryddet, strømuttakene er kartlagt og bordet står der det skal, går mesteparten av tiden til selve utstyret. Hvis noen først må flytte stoler og lete etter skjøteledninger, forsvinner tiden før du har rørt et kamera. Vi lærer derfor deltakerne å se på rommet før de åpner en eneste kasse.
- Antall kameraer og stativer
- Mengden kabel og hvor langt den må trekkes
- Om rommet og strømuttakene er kartlagt på forhånd
- Hvor mange som deler på arbeidet
Rekkefølgen sparer deg for omarbeid
Den største tidstyven er ikke tregt arbeid, men feil rekkefølge. Setter du opp kameraet før du har bestemt hvor kablene skal gå, ender du med å flytte det igjen. Derfor går vi gjennom oppsettet i en fast rekkefølge: først plassering av bord og posisjoner, så stativer og kameraer, deretter kabler og til slutt monitorer og kontroll av bilde.
Når deltakerne følger samme rekkefølge hver gang, blir det en vane som sitter i hendene. Jeg ser det tydelig i løpet av kurset: de første gangene stopper de og spør hva som kommer neste. Etter noen runder rigger de nesten uten å snakke, og det er da jeg vet at rutinen har satt seg og at de kan bruke energien på å oppdage feil i stedet for å huske trinn.
Kabler og feilsøking tar mer tid enn du tror
Når noe ikke virker, er det nesten alltid en kabel. En løs kontakt, en kabel som sitter i feil inngang, eller en skjøt som har løsnet i en bevegelse. Feilsøking er derfor en del av oppsettstiden, og den bør regnes inn. Vi øver bevisst på å finne feil systematisk: følg signalet fra kameraet til monitoren, ett ledd om gangen, i stedet for å bytte ut alt på måfå.
Merking hjelper enormt. Når hver kabel har en tydelig markering i begge ender, kan du følge den uten å trekke i halve oppsettet. Vi lærer deltakerne å merke underveis, ikke etterpå, fordi etterpå aldri skjer når sendingen nærmer seg. Det er en liten vane som gjør at feilsøkingen går fra minutter av gjetting til sekunder av kontroll.
- Følg signalet ett ledd om gangen
- Merk begge ender av hver kabel
- Kontroller bildet på monitoren før du går videre
Slik øver vi på tid i kurset
I kurset rigger deltakerne studioet flere ganger, og vi endrer forutsetningene litt hver gang. Første gang tar vi det rolig og går gjennom hvert trinn sammen. Neste gang jobber dere i grupper med hver deres oppgave, og vi ser hvordan arbeidet fordeler seg. Til slutt rigger dere med en mindre rolig tidsramme, slik det kan være på et ekte arrangement.
Vi bruker ikke stoppeklokke for å skape press, men for å vise hvor tiden går. Mange blir overrasket over at selve kameraoppsettet er raskt, mens kabelføring og kontroll tar mest tid. Når du ser det selv, forstår du hvorfor erfarne teknikere starter med planlegging og kabler, og ikke med det som ser mest imponerende ut.
Hva du bør ta med deg videre
Hvis jeg skulle gi ett råd til deg som lurer på tidsbruken, er det dette: ikke jage etter et tidsmål, jage etter en rutine. Tid kommer av seg selv når rekkefølgen sitter, rommet er kartlagt og kablene er merket. Det er trygghet i oppsettet som gjør deg rask, ikke omvendt.
Nå i høstsesongen starter mange nye produksjoner og arrangementer, og da er et oppsett du kan stole på mer verdt enn et oppsett som er raskt. Kom til kurset med nysgjerrighet og lyst til å prøve selv. Du trenger ikke forkunnskaper for å begynne, men du trenger vilje til å gjøre det samme oppsettet flere ganger til det blir din egen måte å jobbe på.
Det finnes ikke ett tall som svarer på hvor lang tid et studio tar å rigge. Det finnes en rutine som gjør oppsettet forutsigbart: kartlagt rom, fast rekkefølge, merkede kabler og kontroll underveis. Det er dette vi øver på i kurset, gang på gang, til hendene kan det. Tiden blir deretter en følge av at du kan jobben, ikke noe du må kjempe mot.
Flere artikler å lese
-
Sjekkliste før du velger kurs i kamerabetjening for live
Åtte spørsmål du kan gå gjennom før du bestemmer deg for å lære dynamisk kameraføring, bildeutsnitt og samspill med regissør under live-sending.
-
Hva «tilbakemelding» og «kryssing» betyr når lyden går live på scenen
En liten ordbok fra konsertproduksjonen: tilbakemelding, monitormiks og kryssing forklart i vanlige ord, slik at du vet hva lydteknikeren mener når han roper over scenen.
-
Nytt i læreplanen: mer tid bak lysbordet i studio og på scene
Vi har gjort lysmodulen mer praktisk. Deltakerne får flere timer med nyhetsbord, intervjuoppsett og konsertbelysning, og følger lyset helt fra rigg til sending.