starlixmedia
← Blogg
Studioutstyr

Fem feil når du rigger et nyhetsstudio, og hvordan du unngår dem

Ingrid Haugen går gjennom feilene som oftest dukker opp når kamera, stativ, kabler og monitorer skal på plass i et studio, og viser hva du gjør annerledes neste gang.

Ingrid Haugen

5 min lesetid

1. Du starter med kameraet i stedet for planen

Den vanligste feilen jeg ser på kurset, er at deltakerne går rett på kameraet fordi det er det mest spennende utstyret. Stativet står oppe på ti minutter, og så oppdager de at nyhetsbordet står for nær bakveggen, at kameraet ikke får plass til den vinkelen regissøren ønsker, eller at kabelen ikke rekker frem til kontrollrommet.

Tegn heller en enkel skisse først. Marker hvor bordet skal stå, hvor programlederen sitter, hvor kameraene får plass og hvor ferdsel foregår. En skisse på et ark tar fem minutter og sparer ofte en time med flytting. Når alle i teamet har sett den, vet de hva de skal rigge, og du slipper å forklare det samme tre ganger underveis.

  • Mål opp gulvet før noe bæres inn
  • Marker kamera- og bordposisjoner med teip
  • Sjekk avstanden til kontrollrommet

2. Stativet blir ikke nivellert og låst

Et stativ som ser rett ut, er ikke alltid rett. Hvis vaterhodet ikke er brukt, får du et bilde som heller litt, og det merkes først når du zoomer eller panorerer. Mange glemmer også å stramme låsene på beina og på hodet, og da kan kameraet synke sakte under en sending som varer en time.

Gjør det til en fast rutine: still stativet på riktig høyde, juster vaterhodet, stram alle låser og test en rolig panorering fra ytterpunkt til ytterpunkt. Kjenn om bevegelsen går jevnt. Hvis den hakker, er friksjonen feil innstilt. Øv også på å balansere kameraet slik at det blir stående i ro når du slipper håndtaket. Det er en enkel test som avslører mer enn noe annet.

3. Kabler legges uten tanke på sikkerhet og støy

Kabler som krysser gulvet der folk går, er både en snublefare og en kilde til tekniske feil. Jeg har sett kamerakabler bli dratt ut midt i et prøveopptak fordi noen tråkket på dem. Strømkabler og lydkabler som ligger tett sammen, kan i tillegg gi summing i lyden som er vanskelig å spore opp i etterkant.

Legg kablene langs vegger og kanter, bruk kabelbroer der du må krysse gulvet, og hold strøm og lyd adskilt så langt det lar seg gjøre. Merk begge ender av hver kabel med teip, slik at du finner riktig kabel raskt hvis noe svikter. Rull opp overskytende lengde pent i stedet for å la den ligge i en haug. Det ser ryddig ut, og det er enklere å rive ned etterpå.

  • Krysser du gulvet, bruk kabelbro
  • Strøm og lyd holdes adskilt
  • Merk begge ender med teip

4. Monitorene står feil og blir ikke kalibrert

Monitorer plasseres ofte der det er ledig plass, ikke der de er til nytte. Regissøren ser på en skjerm som står i en vinkel som endrer fargene, eller kameraoperatøren får en monitor i øyehøyde som blender mot studiolyset. Da blir beslutningene tatt på et bilde som ikke stemmer med det seerne får.

Plasser monitorene slik at de som trenger dem, ser rett på dem uten refleksjoner. Sjekk lysstyrke og kontrast mot en kjent testflate, og sørg for at alle skjermer i kontrollrommet viser det samme bildet likt. Hvis en monitor er gul og en annen blå, må du justere dem før opptak, ikke etterpå. Ha også en plan for hva som skjer hvis en skjerm faller ut, slik at ingen blir stående uten bilde.

5. Ingen tester alt sammen før sendingen

Det er fristende å anta at alt fungerer når hver enkelt del er koblet til. Men det er først når bilde, lyd og kommunikasjon går samtidig at feilene kommer frem. Intercom som ikke når kameraoperatøren, en monitor som mangler signal eller en mikrofon som er koblet til feil kanal, avdekkes sjelden før du kjører hele kjeden.

Sett av tid til en full gjennomkjøring uten publikum eller sending. La alle ta sin plass, kjør et kort opptak og gå gjennom hvert signal fra kilde til skjerm. Skriv ned det som ikke fungerte, og rett det før du tar neste runde. Denne prøven føles som tidsbruk, men den er det som skiller et rolig opptak fra et hektisk et der alle improviserer.

  • Test bilde, lyd og intercom samlet
  • Kjør hele kjeden fra kilde til skjerm
  • Noter feil og rett dem før neste runde

6. Nedrigging og dokumentasjon blir glemt

Mange tenker at jobben er over når sendingen er ferdig. Men utstyr som pakkes ned i hast, blir ødelagt eller forsvinner, og kabler som kastes i en kasse, er floker neste gang. Neste hold som skal bruke studioet, finner det i en tilstand de ikke kan stole på.

Lag en enkel nedriggingsrekkefølge: strøm av, kabler rulles og merkes, kamera og stativ pakkes hver for seg, monitorer dekkes til. Ta et bilde av oppsettet før du river ned, så vet du hvordan det sto. Skriv gjerne noen linjer om hva som fungerte og hva som må endres. Slike notater er verdifulle når du skal sette opp igjen, og de gjør hele teamet tryggere.

Feilene i et studiooppsett handler sjelden om dyrt utstyr, men om rekkefølge og rutine: plan før kamera, låst stativ, ryddige kabler, riktig plasserte monitorer, en full test og en ordentlig nedrigging. Øv på hver av dem til de sitter i hendene. Da blir oppsettet raskere, og du kan bruke kreftene på det som faktisk skal sendes.

Flere artikler å lese

  1. Hvor lang tid tar det å rigge et nyhetsstudio fra bunnen?

    Et spørsmål vi får hele tiden: hvor lang tid går det med til å sette opp kamera, kabler og monitorer? Henrik svarer ut fra hvordan kurset faktisk legger opp øvelsene.

  2. Nytt i læreplanen: mer tid bak lysbordet i studio og på scene

    Vi har gjort lysmodulen mer praktisk. Deltakerne får flere timer med nyhetsbord, intervjuoppsett og konsertbelysning, og følger lyset helt fra rigg til sending.