starlixmedia
← Blogg
Konsert og festival

Slik planlegger du en liten konsertsending med scene, kamera og lyd

En praktisk gjennomgang av hvordan du legger opp en liten live-produksjon fra scene: rigg, kameraplassering, lys, lyd og kommunikasjon, slik vi øver det på kurset i høst.

Ingrid Haugen

6 min lesetid

Slik planlegger du en liten konsertsending med scene, kamera og lyd

Start med scenen, ikke med utstyret

Før du bestiller eller pakker noe som helst, trenger du et enkelt bilde av hva som skal skje på scenen. Hvor mange artister er det, hvor står de, og hvor lenge varer hvert innslag? Vi begynner alltid med en skisse fra oven, tegnet for hånd, med scenekanter, trapper, publikumsområde og strømuttak markert. Den skissen blir grunnlaget for alt du bestemmer etterpå.

Når skissen er klar, går du den sammen med dem som har ansvar for lokalet. Spør om rigging i taket er lov, om det finnes fast lysrigg, og hvor tung kabeltrafikk som kan krysse gulvet. I en liten sal i Tønsberg-størrelse er ofte plassen den største begrensningen, ikke budsjettet. Skriv ned målene og ta dem med deg på befaringen.

Planlegg også tid. En liten produksjon trenger langt mer rigge- og testtid enn du tror første gang. Vi regner grovt at oppsettet tar like lang tid som selve sendingen, ganger to, og så legger vi på en buffer. Det høres mye ut, men det er den bufferen som redder deg når en kabel viser seg å være for kort.

  • Tegn scenen fra oven med mål og strømuttak
  • Avklar rigging og kabelføring med lokalet
  • Sett av dobbelt så mye tid til oppsett som til sending

Kameraplassering som gir variasjon uten kaos

Med tre kameraer kan du dekke de fleste små konserter, men bare hvis hvert kamera har en tydelig jobb. Ett kamera står sentralt bak i salen og gir helbildet. Et andre står litt til siden med lengre objektiv for nærbilder av musikere. Det tredje er fleksibelt, nær scenekanten, og tar detaljer og publikum. Skriv jobbene på tape ved hvert kamera, slik at ingen er i tvil.

Tenk på sikt og sikkerhet samtidig. Kameraoperatøren i salen må ikke stå i veien for publikum eller nødutganger, og kabler skal teipes ned eller legges i kabelbro der folk går. Vi øver på å gå ruta med bind for øynene i tankene: hvor trår du når lyset går ned midt i et nummer?

Avtal også hvem som styrer hva. Regissøren bestemmer bildet, kameraoperatørene foreslår ikke selv, men svarer på kommandoer. Det virker stivt til du har prøvd å sende med tre operatører som alle har hver sin idé om hva som er viktigst akkurat nå.

  • Gi hvert kamera én fast rolle: helbilde, nærbilde, detalj
  • Teip ned kabler og hold nødutganger frie
  • Regissør kommanderer, operatører svarer kort

Lys som fungerer både for øyet og for kameraet

Scenelys er laget for publikum i salen, og kameraet ser verden annerledes. Sterke farger kan brenne ut, og mørke partier blir støyfulle. Som instruktør i lys ber jeg alltid deltakerne se på bildet i monitoren, ikke bare på scenen, mens vi justerer. Små endringer i intensitet gjør ofte mer enn nye lamper.

Pass på hvitbalansen. Blandet lys fra varme og kalde kilder gir hudtoner som skifter mellom nummer. Velg én lystemperatur som hovedlinje, still alle kameraer likt og gjør en rask test med en person som står i det sterkeste og det svakeste området på scenen. Det tar fem minutter og sparer deg for mye sutring i etterkant.

Avtal med artistene hvor de beveger seg. Hvis vokalisten går ut av lyskjeglen i andre vers, vil kameraet miste henne. Et enkelt tillegg som en sidelampe eller et bakgrunnslys kan gi deg en trygg margin uten å bygge om hele rigget.

  • Juster etter monitorbildet, ikke bare etter øyet
  • Velg én lystemperatur og still alle kameraer likt
  • Test med en person i både sterkt og svakt lys

Lyd: fra scene til sending

Lyden til publikum og lyden til sendingen er to forskjellige miks. Hvis du bare tar signal fra husmikseren, får du ofte for mye bass og for lite tale. Be om en egen utgang, eller sett opp en liten mikser ved siden av kontrollrommet som kan gi deg et eget stereobilde. Da kan du justere uavhengig av hva salen får.

Sett noen få ekstra mikrofoner på publikum og scene for atmosfære. Det er dem som gjør at en sending føles live og ikke som en innspilling fra et øvelokale. Hold nivåene lave i begynnelsen og bygg opp. Lydnivå som ligger rundt midten av skalaen gir deg rom til å ta toppene uten forvrengning.

Test alltid med full kjede før dørene åpner. Lytt på hodetelefoner som er lukket, ikke på høyttalere i rommet. Be en person snakke og en annen synge samtidig, og noter hvem som må opp eller ned. Skriv ned innstillingene, for du kommer til å trenge dem når noen flytter på en fader.

  • Lag en egen miks for sendingen, atskilt fra salens lyd
  • Legg til publikumsmikrofoner for atmosfære
  • Lytt på lukkede hodetelefoner og noter innstillingene

Kommunikasjon i kontrollrommet under sending

Kommandoene må være korte og like hver gang. «Kamera to, klar» og «Ta to» er nok. Alt annet snakk hører hjemme før sendingen eller i pausene. Vi øver på å holde stillheten i kanalen, for når fem personer prater samtidig i headsettet, går viktige beskjeder tapt.

Ha et manus eller en rekkefølge på papir, med tider og navn på innslag. Selv i en konsert som ser fri ut, finnes det faste punkter: åpningen, pauser, takk og avslutning. Regissøren og lydteknikeren bør ha samme ark, slik at ingen lurer på hva som kommer etter neste låt.

Avtal en plan for når noe går galt. Hva gjør du hvis et kamera faller ut? Hvem tar over bildet, og hvem sier fra til de andre? Å ha den samtalen på forhånd tar to minutter og gjør panikken til rutine. Vi gjør dette hver gang, og deltakerne merker raskt forskjellen.

  • Bruk korte, faste kommandoer i headsettet
  • Del samme rekkefølge med regi, lyd og lys
  • Avtal reservelinje hvis et kamera faller ut

Etter sendingen: rydd, gå gjennom, lær

Når siste tone er spilt, er ikke jobben ferdig. Rydd i riktig rekkefølge: først alt som kan skade noen, deretter alt som er dyrt, til slutt resten. Merk kabler og tilbehør, og tell hver kasse mot pakklisten. Det virker kjedelig, men det er slik du unngår å lete etter en manglende adapter neste gang.

Sett av tjue minutter til en kort gjennomgang med alle som var med. Hva fungerte, hva var vanskelig, hva ville dere gjort annerledes? Skriv tre punkter, ikke ti. Tre konkrete forbedringer du faktisk gjennomfører er mer verdt enn en lang liste du aldri leser igjen.

Se gjennom opptaket om du har et, og velg én sekvens der bildet og lyden satt perfekt, og én der noe skurret. Vis dem for hverandre. Det er slik deltakerne på kurset lærer raskest: ved å se sitt eget arbeid i rolig tempo, uten at noen er sure eller forsvarer seg.

  • Rydd først det farlige, så det dyre, så resten
  • Tell utstyr mot pakklisten
  • Hold en gjennomgang med tre konkrete forbedringer

En liten konsertsending lykkes sjelden fordi utstyret er dyrt, men fordi noen har tenkt gjennom scenen, rollene og kommunikasjonen på forhånd. Start med skissen, gi hvert kamera en jobb, still lys og lyd mot det kameraet faktisk ser og hører, og hold språket kort i headsettet. Gå gjennom hva som skjedde etterpå, og ta med deg tre ting til neste gang. Slik bygger du erfaring som varer lenger enn én kveld.

Flere artikler å lese

  1. Hvor mye lys trenger et nyhetsbord egentlig? Svar på et vanlig spørsmål

    Det vanligste spørsmålet om lys i kurset: hvor mange lamper trengs, og hvor skal de stå? Her er svaret slik vi viser det i studio, steg for steg.

  2. Fra manus til sending: slik følger du en hel produksjon i kontrollrommet

    Vi har lagt om hvordan deltakerne øver arbeidsflyten for nyheter og live: du følger en sending fra manus og rekkefølge til de siste ordene i kontrollrommet.

  3. Fra manus til sending: arbeidsflyten i høstens nyhetsstudio

    Høsten gir mer stoff og tettere sendeplaner. Henrik Solberg går gjennom hvordan en nyhetsproduksjon henger sammen, fra manus og rekkefølge til kommunikasjon i kontrollrommet.