Hvor mye lys trenger et nyhetsbord egentlig? Svar på et vanlig spørsmål

Nesten hver deltaker spør om det samme i løpet av første uke på lysdelen: hvor mange lamper trenger jeg for å få et nyhetsbord til å se riktig ut? Svaret skuffer ofte, for det finnes ikke et fast tall. Det finnes en rekkefølge å tenke i, og den lærer du raskt.

Jeg er Henrik, og jeg underviser i kamera og regi. Jeg står ofte ved siden av Ingrid Haugen når hun veileder lysoppsettet, fordi kameraet og lyset henger tett sammen. Et lys som ser bra ut på øyet, kan se flatt eller hardt ut i søkeren. Derfor starter vi alltid med å se på monitoren, ikke på lampene.

Her går jeg gjennom svaret slik vi viser det i kurset, i den rekkefølgen deltakerne møter det i studio.

Det klassiske nyhetsoppsettet bygger på tre posisjoner: hovedlys, fyllys og motlys. Hovedlyset setter ansiktet, fyllyset mykner skyggene det lager, og motlyset skiller personen fra bakgrunnen. Med bare disse tre kan du lyse opp en programleder ved et bord og få et bilde som føles ferdig.

Hovedlyset står skråt foran og litt over øyehøyde, gjerne på den ene siden av kameraet. Fyllyset kommer fra motsatt side og er svakere. Motlyset henger bak og over, og skal bare gi en tynn kant på skuldre og hår. Mange begynner med for mye motlys, og da blir resultatet uroligt og skarpt.

Når deltakerne har bygget dette én gang, forstår de hvorfor oppsettet er så utbredt: det er enkelt å gjenta og enkelt å rette opp når noe ser feil ut.

• Hovedlys: skrått foran, litt over øyehøyde
• Fyllys: motsatt side, svakere enn hovedlyset
• Motlys: bak og over, bare en tynn kant

Når noen mener de trenger flere lamper, er problemet som regel plassering. En lampe som står for nær gir hard kontrast og tydelige skygger under nese og haka. Flytter du den lenger bort eller bruker diffusjon, blir lyset jevnere uten at du legger til noe.

Vi øver på dette med en deltaker som setter seg ved bordet, mens de andre flytter lampen i små steg og ser på monitoren. Det tar ti minutter å se forskjellen, og den glemmes ikke. Vinkelen avgjør hvor skyggene faller, og høyden avgjør om øynene blir mørke.

Husk også at brillene kan gi refleks. Da hjelper det ofte å heve lampen litt eller dreie den noen grader til siden, i stedet for å dempe den.

Et intervju krever to personer i bildet, og begge må se godt ut med samme oppsett. Da jobber vi med at hovedlyset for den ene blir fyllys for den andre, slik at du sparer lamper og får et sammenhengende uttrykk. Det er et eksempel på at færre lamper brukt klokt slår mange lamper brukt tilfeldig.

Ulike hudtoner og klær påvirker også hva kameraet gjør. Hvit skjorte kan brenne ut, mens mørk hud kan trenge litt mer lys for å vise detaljer. Vi justerer eksponeringen og lysstyrken sammen, og ser på kameraet, ikke bare på lysmåleren.

Her er det Ingrids tålmodige blikk som gjør forskjellen. Hun lar deltakerne prøve og feile før hun forklarer, fordi det sitter bedre.

Spørsmålet om antall lamper dukker opp igjen når vi går fra studio til scene. Der gjelder andre regler: avstanden er større, farger spiller en rolle, og lyset skal følge musikken, ikke bare vise ansiktet. Likevel bruker vi samme tenkning, med en bærende hovedbelysning og tilleggslys som skaper dybde.

På en liten scene holder det ofte med et fåtall lamper fra front, noen fra siden og litt motlys. Poenget er å bestemme hva publikum og kameraene skal se først. Resten er pynt som kommer etterpå, hvis det er tid og behov.

Denne overgangen tar vi i modulen om konsert og festival, når deltakerne bruker det de har lært i en liten live-produksjon.

Du trenger ikke et fullt studio for å øve på dette. Én lampe, én person og et kamera eller en telefon holder for å se hvordan vinkel og avstand endrer bildet. Flytt lampen, ta et bilde, sammenlign. Slik bygger du øyet før du kommer til oss.

Skriv gjerne ned hva du endret og hva som skjedde. Etter noen runder ser du mønstre: høyere lampe gir dypere øyehuler, lavere gir flatt og litt skummelt lys, skrått fra siden gir form. Dette er grunnlaget vi bygger videre på i lyskurset.

Når vi møtes i studio, er du allerede vant til å se på bildet kritisk, og da går selve oppsettet mye raskere.

• Én lampe og én person er nok å starte med
• Ta bilde etter hver flytting og sammenlign
• Skriv ned hva som endret seg