Konsertproduksjon: liten scene eller festivalområde med flere kameraer

Når vi nærmer oss slutten av kurset, skal deltakerne bruke alt de har lært på en liten live-produksjon med scene, flere kameraer og lyd. Det finnes i hovedsak to måter å gjøre det på. Den ene er en kompakt konsertscene innendørs, med faste lys, kort kabelvei og et kontrollrom i samme bygg. Den andre er et festivalpreget oppsett med større flate, lengre avstander og flere punkter der noe kan gå galt.

Jeg skriver dette som lydinstruktør, så jeg ser det først og fremst gjennom ørene. Men valget påvirker alle fagene: kamera, lys, lyd og samspillet i kontrollrommet. Derfor har jeg satt de to alternativene opp mot hverandre på fire punkter, slik vi gjør det når vi planlegger høstens siste produksjon.

På en liten scene er avstandene korte. Mikrofonene står nær kilden, kablene er lette å følge, og alle i teamet ser hverandre. Det gjør at deltakerne kan bruke tiden på selve håndverket: bildeutsnitt, nivåer på miksebordet og tydelig melding fra regissør til kameraførere.

Svakheten er at feil blir tydelige. Med få kilder på scenen hører alle om en mikrofon åpnes for sent, og med et trangt rom kan et kamera lett havne i veien for et annet. Det er likevel en fin skole, fordi man lærer å rydde etter seg og å si fra før man flytter seg.

Lyset er også enklere her. Et fast oppsett gir forutsigbare hudtoner, og deltakerne kan konsentrere seg om å justere i stedet for å bygge alt fra bunnen.

• Korte kabler og oversiktlig rigg
• Lett å høre og rette lydfeil
• Trangt for flere kameraer
• Mindre variasjon i forholdene

Et festivaloppsett gir flere kameraposisjoner, lengre kabeltrekk og mer varierte lydkilder. Her må deltakerne planlegge hvem som står hvor, hvordan kabler legges trygt, og hvordan man kommuniserer over avstand. Det ligner mer på det mange møter når de senere jobber bak kulissene på scenearrangementer.

Prisen er at mye tid går til selve oppsettet. Bakgrunnsstøy, vind og publikumsrop gjør lyden vanskeligere, og en kabel som er lagt dårlig kan stoppe hele sendingen. For deltakere som fortsatt er usikre på miksebordet, kan det bli mer forvirrende enn lærerikt.

Til gjengjeld får man se hele kjeden på en gang: lyd fra scenen, bilde fra flere vinkler og beslutninger tatt under press.

• Flere kameraposisjoner og vinkler
• Realistisk kommunikasjon over avstand
• Mer tid brukt på rigging
• Vanskeligere lydforhold

Her er forskjellen størst. På den kompakte scenen kan en deltaker lære å bygge et balansert miks av tale og musikk fordi hun hører resultatet rent. Med nærmikrofonering og lite overhørsel blir det lett å forstå hva en justering gjør.

På festivalområdet må samme person lytte gjennom støy, bruke kopptelefoner og stole på meldinger over intercom. Det er verdifullt, men først når grunnleggende nivåer sitter. Jeg har sett at de som starter her uten trening bruker halve økten på å finne ut hvorfor ingenting kommer inn på miksebordet.

Kommunikasjonen følger samme mønster. Korte, faste uttrykk fungerer i begge tilfeller, men på avstand må de være enda mer presise.

Min anbefaling er å starte kompakt og utvide. Legg første del av produksjonen på den lille konsertscenen, med tre kameraer, enkel lyssetting og et fast miksebord. La deltakerne gjøre alle rollene minst én gang, slik at alle har hørt og sett sin egen jobb fungere.

Deretter kan man flytte ett eller to kameraer og noen mikrofoner ut i et mer åpent oppsett, så langt plassen tillater. Da får deltakerne smaken av festivalarbeid uten at hele dagen forsvinner i kabler og feilsøking.

Dette gir mest læring per time, og det passer for dem som kommer fra ulike utgangspunkt. Noen har bare sett et studio fra utsiden, andre har hjulpet til på små arrangementer.

• Start med fast scene og tre kameraer
• Roter roller før dere flytter ut
• Utvid oppsettet i siste del

Se på hva gruppen faktisk kan. Hvis de fleste har sittet ved miksebordet og betjent kamera i bevegelse, kan dere tåle et større oppsett. Hvis ikke, vil en roligere scene gi bedre resultat og mer selvtillit.

Tenk også på årstiden. Nå i høstmørket er det enkelt å lage lys innendørs, men utendørs går dagslyset fort, og kulde gjør både folk og utstyr tregere. Det taler for å holde mesteparten av arbeidet inne.

Til slutt: avtal tydelige roller og et felles ordforråd på forhånd. Det betyr mer enn størrelsen på scenen.